Foto: Amanda Sotberg
Om kreativitet, erfaring og en teknologisk utvikling som forandrer hva vi faktisk kan skape.
Jeg har aldri hatt mangel på idéer.
Tvert imot.
Gjennom et langt yrkesliv, på tvers av bransjer og fagområder, har utfordringen ofte vært noe helt annet.
Tid. Kapasitet. Ressurser. Teknologiske begrensninger.
Det har alltid eksistert en avstand mellom det jeg kunne forestille meg, og det jeg faktisk hadde mulighet til å gjennomføre.
Noen idéer ble realisert. Andre ble liggende. Ikke fordi de nødvendigvis var dårlige, men fordi veien fra tanke til virkelighet var for lang, komplisert eller ressurskrevende.
Men hva skjer når denne avstanden plutselig blir dramatisk mindre?
Det er dette spørsmålet som opptar meg stadig mer.
Når erfaring møter nye muligheter
Jeg vet at mange er skeptiske til AI. Og jeg forstår deler av skepsisen. Det finnes viktige spørsmål om kvalitet, etikk, arbeidsplasser og hvordan teknologien påvirker samfunnet.
Men jeg opplever noe annet som jeg synes får for lite oppmerksomhet.
Jeg opplever at grensene for hva jeg kan skape, er i ferd med å flytte seg.
Ikke fordi teknologien har gitt meg nye interesser, ny kreativitet eller flere tiår med erfaring. Alt dette hadde jeg fra før.
Men fordi jeg nå kan kombinere erfaringen med verktøy som gir meg en helt annen kapasitet til å utforske, utvikle og gjennomføre.
AI gjør meg ikke kreativ. AI gir kreativiteten min større handlingsrom.
Jeg har tidligere skrevet om hvorfor AI ikke bare er et verktøy, men et fag. Tilgang til teknologi er ikke det samme som kompetanse. To mennesker kan bruke de samme verktøyene og få fullstendig forskjellige resultater.
Forskjellen ligger i erfaringen, forståelsen og evnen til å vurdere kvalitet.
Når idéen kommer før begrensningene
Jeg har arbeidet med teknologi i store deler av livet. Fra de første personlige datamaskinene til digital fotografering, avansert filmproduksjon og dagens AI-verktøy.
Hver gang har nye muligheter åpnet seg.
Men det jeg opplever nå, er annerledes.
Tidligere måtte jeg ofte tilpasse idéene mine til verktøyene og ressursene jeg hadde tilgjengelig.
Nå kan jeg i langt større grad begynne med idéen og deretter finne ut hvordan den kan realiseres.
Det snur hele prosessen på hodet.
I mange år har jeg vært fascinert av mulighetene innen digital filmproduksjon, tredimensjonale miljøer og visuell historiefortelling. Teknologien har eksistert, men kompleksiteten har ofte gjort veien fra idé til resultat krevende.
Nå ser jeg hvordan AI kan kombineres med teknologier som Unreal Engine og eksisterende produksjonsverktøy på måter som åpner helt nye kreative arbeidsprosesser.
Og dette handler om langt mer enn film. Det gjelder også strategi, konseptutvikling, produktdesign, kommunikasjon og forretningsutvikling.
Nylig opplevde jeg flere slike øyeblikk i løpet av én kveld.
Idéer jeg har utforsket i årevis, fremsto plutselig langt mer gjennomførbare.
Ikke fordi idéene var nye.
Men fordi forutsetningene for å realisere dem hadde endret seg.
Det er en ganske spesiell følelse.
Hva om vi bruker tiden på å skape?
Mye av diskusjonen om AI handler om effektivisering.
Hvor mange timer kan vi spare? Hvor mye raskere kan vi produsere? Hvor mange oppgaver kan automatiseres?
Da DNB nylig varslet at rundt 400 årsverk skulle bort, blant annet som følge av AI og nye arbeidsprosesser, ble det en konkret påminnelse om at teknologien også har konsekvenser for mennesker og arbeidsplasser.
Jeg forstår derfor godt at mange er skeptiske.
Men jeg mener vi overser noe vesentlig dersom vi bare måler teknologiens verdi i spart tid og reduserte kostnader.
Hva om vi i stedet bruker kapasiteten vi frigjør, til å skape noe vi tidligere ikke hadde mulighet til?
Hva om vi kan utforske flere idéer, utvikle mer ambisiøse konsepter og undersøke løsninger som tidligere var utenfor rekkevidde?
Fra informasjon til anvendelig kunnskap
Et konkret eksempel opplevde jeg denne uken, da jeg deltok på Innovasjon Norges Reise:liv 2026 og KI-dagen i Oslo.
Allerede før konferansene brukte jeg AI til å gjennomgå deltakerne, identifisere interessante kontakter og prioritere hvem jeg burde snakke med.
Under konferansene fotograferte jeg presentasjoner, delte bilder og kommentarer fortløpende med min AI-assistent og diskuterte innholdet mens inntrykkene fortsatt var ferske. Jeg stilte spørsmål til AI, utfordret påstander og vurderte hvordan innsikten kunne brukes i våre egne prosjekter og hos kundene våre.
Etterpå sammenstilte vi materialet til en ti siders strategisk rapport med faglige vurderinger, muligheter, prioriterte kontakter og en konkret handlingsplan.
Alternativet ville kanskje vært en notatbok full av håndskrevne betraktninger. Interessante der og da, men med stor fare for aldri å bli tatt frem igjen.
Nå har vi i stedet et strukturert kunnskapsgrunnlag som kan kvalitetssikres, videreutvikles og brukes aktivt i arbeidet vårt.
AI deltok ikke på konferansen for meg. Den erstattet verken samtalene, erfaringene eller vurderingene mine. Den hjalp meg med å få langt større verdi ut av det jeg selv opplevde og lærte.
For meg er dette Augmented Intelligence i praksis.
Forskning og analyser fra blant andre Harvard Business Review og Microsoft Work Trend Index peker også på hvordan AI kan utvide menneskers kapasitet til idéutvikling, problemløsning og innovasjon.
Det samsvarer med mine egne erfaringer.
Noen ganger hjelper AI meg med å løse en oppgave på en brøkdel av tiden.
Andre ganger bruker jeg like lang tid som tidligere, men får undersøkt flere muligheter, utfordret flere antakelser og utviklet et bedre resultat.
For meg er det siste minst like verdifullt.
Teknologien erstatter ikke erfaringen
I FotoKnoff og DREYMA arbeider vi i skjæringspunktet mellom kreativ produksjon, strategi og forretningsutvikling.
Vi vet at et godt fotografi ikke bare handler om kamerateknikk. En god film handler ikke bare om avansert produksjonsteknologi. Og en god strategi handler ikke bare om informasjon.
Det handler om å forstå mennesker, sammenhenger og muligheter.
AI endrer ikke dette.
Teknologien kan hjelpe oss med analyser, struktur, programmering, visualisering og gjennomføring. Men vi må fortsatt forstå hva vi ønsker å oppnå, hvorfor det er viktig, og hva som faktisk skaper verdi.
For meg handler dette om Augmented Intelligence, forsterket intelligens.
Ikke om å overlate tenkningen til maskiner, men om å bruke teknologien til å styrke menneskelig kompetanse.
Og kanskje ligger det et paradoks her.
Jo mer avansert teknologien blir, desto viktigere kan menneskelig erfaring og dømmekraft bli.
Når flere kan produsere innhold, blir det viktigere å forstå hva som er verdt å formidle.
Når flere kan utvikle løsninger, blir det viktigere å forstå hvilke problemer som bør løses.
Og når det blir enklere å generere idéer, blir det viktigere å skille mellom det som bare er mulig, og det som virkelig har verdi.
Når mulighetene blir større
Jeg tror ikke AI nødvendigvis demokratiserer kreativitet.
Men teknologien kan demokratisere muligheten til å realisere den.
For små, spesialiserte virksomheter kan dette få enorm betydning. Vi kan kombinere faglig dybde med teknologisk kapasitet som tidligere krevde langt større organisasjoner.
Det betyr ikke at alle automatisk blir gode filmskapere, designere eller strateger.
Men flere får muligheten til å skape noe som tidligere var utenfor rekkevidde.
Selvsagt finnes det begrensninger. Teknologien er ikke feilfri, og kvalitet vil fortsatt kreve innsikt, kritisk tenkning og ansvarlige beslutninger.
Likevel er det vanskelig å ikke bli optimistisk.
For kanskje er ikke det største gjennombruddet teknologien i seg selv.
Kanskje er det hva som skjer når vi begynner å forstå hvordan vi kan bruke den.
Når erfaring fra ulike fagområder plutselig kan kobles sammen.
Når én idé åpner for en annen.
Når noe som har ligget i bakhodet i årevis, plutselig kan utvikles videre.
Det er nettopp dette jeg opplever nå.
Jeg ser ikke først og fremst en fremtid der maskiner skal gjøre arbeidet for oss.
Jeg ser en fremtid der vi får mulighet til å gjøre langt mer av det vi alltid har ønsket å gjøre.
Og når stadig flere av hindringene mellom idé og handling blir mindre, må vi kanskje stille oss et annet spørsmål.
Ikke lenger bare:
Hva er mulig?
Men:
Hva vil vi egentlig skape, nå som så mye mer er innen rekkevidde?
Hvilke idéer venter på å bli realisert hos dere?
I DREYMA hjelper vi virksomheter med å kombinere erfaring, kreativitet og AI for å utvikle nye muligheter og bedre arbeidsprosesser.
Det starter ikke med teknologien, men med hva dere ønsker å oppnå.
